“A new star is lit on the Norwegian opera sky […] 24 year old Hamida Kristoffersen was rewarded with deafening cheer and applause, both during and after the show.”
Ei ny stjerne er tent på den norske operahimmelen. Og jeg er sikker på den vil vandre til og lande på en rekke internasjonale operascener rundt om i verden. Lørdag landet stjernen på scenen i Kulturhuset i Tromsø. Og den landet trygt sammen med mange andre etablerte operastjerner.
Den nytente stjernen, 24 år gamle Hamida Kristoffersen ble da også belønnet med overdøvende jubel og applaus – både under og etter forestillingen.
Det skjedde i rollen som Mimi, den tuberkuløse unge jenta som forelsker seg i bohemer i Paris i 1840-årene. Men i denne versjonen er historien og miljøet flyttet til 1950-årenes bohemliv da alkoholen hadde lett vei ned gjennom i strupene og da den som søkte etter den ekte kjærligheten måtte gå mange krokveier.
La Bohemè er en av de mest spilte operaer gjennom tidene. Det er ikke rart ettersom både musikken og historien har i seg elementer som kan få tårene til å trille hos oss publi kummere om vi aldri så mye stritter i mot.
Jeg må bare innrømme at noen av duettene mellom Mimi(Hamida) og Rodolfo(Thomas Ruud) var så rørende vakre og så utrolig godt framført at de kilte både ryggmargen tårekanalen hos undertegnende slik at lommeduken måtte fram. Dette var stor operakunst, og jeg er villig til å vedde at det går ikke så mange år før den unge operastudenten fra Bjarkøy er hentet inn til større oppgaver ute i verden.
Nordnorsk opera har maktet å få meget dyktig, og ikke minst operasangere med tilhørighet til landsdelen, i flere av rollene. Audun Iversen fra Harstad er allerede etablert på mange av operascene rundt om i verden. Thomas Ruud det sammen – og det skjønner man godt etter premieren i Tromsø lørdag kveld. Men også de øvrige solistene – og ikke minst de to lokalene korene, både det med voksne sangere og de unge gjør en fantastisk innsats.
Det var nok ingen lett oppgave Sigrid Strøm Reibo gikk til for å skape stor operakunst på scenen i Kulturhuset i sin debut som operaregissør. Men hun har tatt i bruk mange av de enkle elementene vi har sett henne ta i bruk i teaterkunsten, der hun med enkle grep har skapt stor kunst. Med et stort orkester foran scenen uten orkestergrav, gjorde scenen for aktørene enda mindre, og når den også skulle gi plass til et stort kor med voksne og barn, var det ikke plass til så mange store installasjoner.
Men jeg vil hevde at hun og scenografen Gudmund Andresen på en glimrende måte løste problemet. Enkle vegger med dører uten mange tekniske installeringer og sceneforandringer slik vi fikk oppleve i Den norske Opera sin siste versjon av La Bohemè – der jo scenen gir muligheter til nesten hvilken som helst scenografi. I Kulturhuset var det gjort enkelt- her ble den vakre, men også tragiske kjærlighetshistorien, formidlet på en enkel måte som fant veien inn i våre hjerter uten for mange omveier. Det er stor kunst også å kunne formidle budskapet til operaskaperen på nettopp denne måten.
Nordnorsk opera og symfoniorkester kan være stolt over sin første store operaproduksjon. Over 300 aktørene med forskjellige oppgaver har vært involvert i produksjonen. Og nesten som ”troll av eske” har ei ung jente fra landsdelen dukket opp og grepet tak i hovedrollen som Mimi med en stemme som nesten fikk oss til å måpe av beundring. Men hun bar ikke denne forestillingen i mål alene. Alle solistene, korene og de bak kulissene, og ikke minst et orkester som aldri overdøvet solistene, men som lot den vakre musikken på en perfekt måte smyge seg inn i hjertene våre, bidro til det.
Og publikum belønnet alle med stående og jublende langvarig applaus.
Terningkast: 6
